Fjernlån og ressursdeling mellom bibliotek. Står vi ved et veiskille? Rapport fra Fjernlånskonferanse i Istanbul 2015

Liv Ellingsen: Fjernlån og ressursdeling mellom bibliotek. Står vi ved et veiskille?

Istanbul bilde 1
Tekst: Fornøyde deltakere etter en vellykket konferanse. Foto: Gülşah İlhan

30.9.-3.10.2015 deltok jeg på IFLAS 14. internasjonale Interlending and Document Supply Conference i Istanbul. Tittel på årets konferanse var «Resource sharing at the crossroads».

Sammen med 130 deltakere fra 30 land, var jeg av dem som håpet på å få høre at noen har kommet opp med det store GJENNOMBRUDDET innenfor ressursdeling mellom bibliotek; noe i likhet med da Open Access-bevegelsen ble lansert, eller første gang Subito presenterte tjenestene sine for bibliotekkolleger utenfor Tyskland. Å si at salen sydet av spenning, er kanskje å ta hardt i, men forventningene – eller håpet – var så absolutt til stede.

Litt overaskende var jeg eneste norske deltaker, mens det var 5-6 deltakere fra hvert av de andre nordiske landa unntatt Island. Deltakerne kom i stor grad fra akademiske bibliotek, men også fra nasjonalbibliotek og større folkebibliotek.

Før jeg går videre vil jeg gjøre oppmerksom på at jeg har arbeidet i mange år i et lite instituttbibliotek ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitetsbibliotek, innenfor det vi liker å kalle BIBSYS-familien. Kanskje har jeg dermed gått glipp av opplysninger som ville kunne være nyttige og relevante for små og store folkebibliotek eller fagbibliotek utenfor BIBSYS-universet. Sett i lys av at BIBSYS snart er historie, er det også en del av de mer systemtekniske presentasjonene det har vært vanskelig å forholde seg til – for hvordan blir arbeidshverdagen for ressursdeling i Alma? Og hvordan vil våre partnere utenfor Alma måtte forholde seg til oss gjennom Oria? Her er det flere spørsmål enn svar enn så lenge.

Bibliotekene som samfunnsinstitusjoner står overfor store endringer og utfordringer, økonomiske og organisatoriske, og for best mulig å kunne oppfylle våre brukeres ønsker og behov, trenger vi mer enn noen gang å kunne dele på ressursene, enten det er samlinger, bredt definert, eller systemer, kompetanse og nettverk som muliggjør deling.

Det ble gitt 23 presentasjoner på den 2 ½ dag lange konferansen. Presentasjonene gjenspeilte sammensetningen av deltakerne, og viste samtidig at disse bibliotektypene kan være ledende i å bygge opp systemer og organisatoriske nettverk for hele biblioteksektoren i sine land eller regioner. Flere av presentasjonene la stor vekt på de mindre bibliotekenes betydning for et fungerende ressursdelingssystem. Kvantitativt vil de små oftest være på mottakersida for lån eller andre informasjonsressurser, men de kan sitte på unike samlinger og kompetanse av vesentlig betydning for helheten.

Noen mener det tradisjonelle fjernlånet har blitt mindre viktig i en digitalisert verden. IFLAs fjernlånsgruppe har foretatt noenlunde sammenlignbare undersøkelser av mengden og betydningen av internasjonale fjernlån i 2007, 2011 og 2015. De var sjøl noe overasket over at undersøkelsene viser liten endring i mengde og type materiell som fjernlånes eller deles mellom bibliotek. Forskeres til dels svært spesifikke informasjonsbehov ble nevnt som en mulig forklaring på at egne samlinger aldri vil strekke til, og igjen ble betydningen av de (ofte) små spesialbibliotekenes samlinger trukket fram. (Munson et al.).
Et gjennomgangstema var bibliotekenes begrensninger til å dele lisensierte digitale ressurser. Lisensavtaler og copyrightbestemmelser er uensartet og uoversiktlige, de kan variere mellom land eller mellom ulike institusjoner innenfor samme land. Mange av oss hadde nok håpet å få høre at noen hadde kommet til en form for gjennombrudd på dette feltet, men allerede i åpningsforedraget poengterte Poul Erlandsen «there is no mechanism to lend e-books between libraries».

Riktignok fikk vi høre at i Kina forhandles det om avtaler som vil gjøre dette mulig, men det var uklart om dette var avtaler bare med kinesiske forlag. Jeg er usikker på om dette er det samme som «China Direct Bookloan» via Subito – øret mitt var nok ikke helt tilvent den sterke kinesiske aksenten i presentasjonen. Vi ble også presentert for OCCAM’s Reader, et samarbeidsprosjekt mellom tre store bibliotek / konsortia i USA og Springer Books, som til en viss grad muliggjør deling av e-bøker. Begrensningene er mange og drm’ene er sterke. Likevel skal vi nok takke de som går i bresjen i å utvikle systemer og forhandle om rettigheter.

Flere presentasjoner gikk på samarbeidsprosjekter mellom institusjoner eller mellom biblioteksektoren i ulike land. Balkan ble holdt fram som en region som har klart å utvikle gode samhandlingssystemer, både teknologiske og organisatoriske; Kirgistan og Kazakstan ble sagt å ha gode interne fjernlånssystemer. Dette er kanskje ikke så matnyttig for de fleste av oss her i Norge – men kanskje sitter det noen forskere der ute som kan dra nytte av det – gjennom sine bibliotek?

En presentasjon illustrerte poengene sine gjennom en case – den amerikanske forskeren som ikke kommer videre i prosjektet sitt uten tilgang til en artikkel utgitt i Iran. Transkripsjon av navn og oversettelse av titler gjør referansen høyst usikker. Landene er i krig, blokade stenger for kontakt. Tida går, prosjektet står i stampe mens biblioteket snur alle steiner. En australsk fagfelle identifiseres som mellommann. Artikkelen skaffes, oversettes fra farsi, prosjektet kan gå videre. Bibliotekaren trollmannerklæres. Biblioteket har skaffet seg en forbundsfelle. Casen var riktignok bare en liten del av en langt mer teoretisk tilnærming til hvordan vi kan komme over og forbi stengslene som grenser, språk og politiske regimer, økonomi og rettighetsspørsmål setter for informasjonsdeling, men den ga en god ahaopplevelse for de som har arbeidet med praktisk informasjonsinnhenting i et forskningsmiljø. Dessverre er ikke den glimrende powerpointen lagt ut, sammendraget som det lenkes til, yter ikke presentasjonen rettferdighet. (Bae).

Tankevekkende og relevant var presentasjonen av en brukerundersøkelse ved to finske universitet. Undersøkelsen søkte å kartlegge forskeres kilder til informasjon, og i hvor stor grad de sjøl delte sine artikler med andre via e-post, sosiale medier og forskernettverk som researchgate, academia.edu etc. Interessant nok viste undersøkelsen at de eldre forskerne, 60+ kunne se ut som de ivrigste «delerne». Betydningen av at bibliotekene kjenner, forstår og forholder seg til forskernes måter å dele informasjon på, ble understreket. Biblioteket kan bl.a. spille en viktig rolle i å gi råd til yngre forskere og studenter som ennå ikke er solid etablert i faglige nettverk. (Muhonen & Saarti).

Den siste presentasjonen jeg vil trekke fram, hadde tittelen «Resource sharing begins at home» og flyttet fokus fra samarbeid mellom bibliotek til samarbeid innad på institusjonene, mellom bibliotek og andre enheter, akademiske og administrative, for å bedre studentenes informasjonstilgang og læringsutbytte. Formaliserte samarbeid ble vektlagt, men også bibliotekets uformelle tilstedeværelse og deltakelse i institusjonens indre liv. Ved Loyola University, Chicago, hadde formalisert samarbeid med bl.a. skrive- og læringssenter ført til bedre ressursutnyttelse for alle parter, lengre åpningstider i biblioteket og sterkere støtte fra universitetets ledelse. (Seal).

Spørsmål rundt deling av og samarbeid om digitale ressurser var langt mer sentralt enn denne rapporten kan gi inntrykk av. Teknologiske løsninger for utveksling av data og administrasjon av ulike typer ressursdeling ble presentert, men kjentes mindre relevant for norske forhold hvor vi har fellesløsninger for en stor del av sektoren. Dette letter samarbeidet oss imellom, og åpner også opp for at andre kan få god utnyttelse av våre ressurser. Flere kolleger fra de nordiske land og Baltikum bemerket at de bruker norske bibliotek mye, og setter stor pris på den åpne utlånspolitikken de fleste bibliotekene praktiserer. Flere stilte også spørsmålet om hvordan løsningene for fjernlån blir i Alma, men det var det litt for tidlig å svare på. Artig likevel å se at norske bibliotek brukes i en større sammenheng, at vi henger sammen med andre med gjensidig sterke bånd.

Konferansen ble teknisk svært godt gjennomført. Teknologien fungerte nesten prikkfritt. Det var gode minglerom, effektiv lunsjservering, kaffe, te og vann tilgjengelig til enhver tid. Dette ga god anledning til å prate med kolleger fra mange land.

Takk til NFF og NBFs fjernlånsgruppe for stipend som gjorde det mulig å delta på konferansen, og til arbeidsgiveren min, NMBU universitetsbiblioteket, som støttet deltakelse 150%.

Abstract og ppt for mange av presentasjonene finnes på konferansens hjemmeside: http://meetings.ankos.org.tr/ilds2015/

Flere bilder fra konferansen: https://www.flickr.com/photos/107709128@N08/sets/72157659076137940

Istanbul bilde 2
Tekst: Mingling i hyggelig fellesareal. Foto: Gülşah İlhan

Istanbul bilde 3
Tekst: Jarmo Saarti, University of Eastern Finland, Kuopio. Foto: Gülşah İlhan

Istanbul bilde 4
Tekst: Arrangementskomitéen fra den tyrkiske bibliotekforeningen ANKOS.
Foto: Gülşah İlhan