Og endelig – rapport fra NORDIC ILL 2014

Cathrine presenterer fjernlånsundersøkelsen
Cathrine presenterer fjernlånsundersøkelsen
Jørn Simen Øverli kåserer om Prøysen på mottagelsen hos NB
Jørn Simen Øverli kåserer om Prøysen på mottagelsen hos NB

 

TO GET OR NOT TO GET?

Den 11. Nordiske fjernlånskonferansen fant sted i Oslo 15.-17. oktober i år med 170 deltagere. Konferansen holdes hvert annet år i de nordiske land, og nå var det Norges tur. Norsk bibliotekforenings spesialgruppe for referanse- og fjernlånsvirksomhet arrangerte sammen med fylkesbibliotekene i Troms og Akershus.

Undertittelen på konferansen var: “To Get or not to Get? Opportunities and Challenges in Nordic ILL”. Temaet var hvordan gi sluttbruker tilgang til dokumenter i en tid der økende digitalisering medfører stadig flere barrierer til informasjon.

Tonen ble i stor grad satt av Harald von Hielmcrone som i åpningstalen gjorde rede for dagens situasjon for copyright og opphavsrett. Det er ingen copyright-krise, men en systemkrise innledet han. Hvilke roller skal de mange aktørene på markedet ha? Bibliotek, forleggere, bokhandlere. Det er en kamp som foregår på mange områder, og kampen om opphavsrett utkjempes nå på lovgivningsfeltet. De ulike landenes regler gir ulik praksis. Landets egne lover trumfer alltid annen lovgivning om copyright. En harmonisering vil være en stor utfordring nettopp av denne grunn. Philippa Andreasson foreslo i debatten på fredag en overordnet regel om “Fair Use” når det gjelder bruken av copyright-beskyttet materiale, slik de har i USA.

Teknologiske løsninger gir utfordringer på mange områder, og ebøker er intet unntak. Bibliotekene må ta innover seg den teknologiske virkeligheten vi lever i, og ikke søke å finne løsninger som egentlig er tilpasset bokens egenskaper slik vi kjenner dem fra den trykte utgaven, mente Hielmcrone. Det vil det altså ikke være aktuelt å kjempe for å kjøpe en kopi til fritt utlån – man må rett og slett stikke fingeren i jorden og se etter løsninger som er tilpasset både copyright-lovgivingen og den økonomiske og digitale virkeligheten. Lisenser er den beste løsningen, og så får man heller påvirke innholdet i lisensene, mente Hielmcrone.

Lisenser var også tema for Ivar Torgersen fra CRISTin som orienterte om arbeidet de gjør på dette området. Tekst- og datamining er nå operasjoner mange forsøker å legge bånd på i lisensene, men dette må være tillatt for å sikre gjenbruk av forskning. Manglende arkivrettigheter, som f.eks. hos Idunn, er også et problem. Får vi ikke tilgang til arkiv over det vi har abonnert på, vil vi ha brukt svært mange penger på å leie tilgang til informasjon den dagen vi avslutter abonnementet. Forøvrig rådet Torgersen folkebibliotekene til å legge penger i Open Access framfor dyre abonnementer.

CRISTin ble utfordret til å si noe om hvorvidt et større konsortium – f.eks. bestående av de skandinaviske land – kunne ha større gjennomslagskraft i forhandlinger. Torgersen avviste dette med bakgrunn i de ulike lands copyright-lovgiving og spørsmålet om hvem som skal legge vilkårene for forhandlinger. Det er ulike behov og ulik organisering i de nordiske land.

Subito meldte om økt tilgang til dokumentlevering; de vil nå også kunne levere kopier fra elektroniske tidsskrifter, ikke bare trykte som tidligere. De starter nå med formidling av boklån fra Kina.

Nordiska Afrikabiblioteket i Lund (fint presentert i Bibliotekforum nr. 5) fortalte om sine utfordringer med digitale ressurser og brukere spredt utover skandinaviske og afrikanske land.

Fjernlån av fysiske elementer er på mange måter mer håndterbart. Det er imidlertid en del som gjenstår på programvare, prinsipper og vilje til å dele. Pentti Vattulainen fra Finland refererte fra arbeid med å få oversikt over de ulike bibliotektypene i Finland med tanke på samlingsutvikling, søk, interoperabilitet, lånerinvolvering og logistikk. Lånerinitiert fjernlån skulle sikre raskere prosesser.

Cathrine Undhjem fra Fylkesbiblioteket i Akershus avslørte noen funn fra fylkesbibliotekenes  fjernlånsundersøkelse foretatt i 2014. 58 % av folkebibliotekene har ingen begrensninger på hva de låner ut på fjernlån. Men 25 % har begrensninger på ny litteratur OG 42 % av folkebibliotekene ØNSKER begrensninger på ny litteratur. En annen faktor er ensretting av samlingene i folkebibliotek. Mange abonnerer på bokpakker og får i tillegg kulturfond. Samme tittel må kjøpes inn i flere format; p, e og lyd. Det gjør noe med antall titler og eksemplarer. Spørsmålet blir da hvordan vår nasjonale mediesamling skal se ut?

Fjernlånet i folkebibliotekene (lån ut) økte fra 66 000 i 2005 til 382 000 i 2013 – det vil by på utfordringer framover. Nasjonalbiblioteket er en viktig leverandør av fjernlån til folkebibliotekene, og en god transportordning er en viktig forutsetning for folkebibliotekenes vilje til å bedrive fjernlån.

Finland hadde foretatt en fjernlånsundersøkelse i 2013. Fjernlånet i Finland går ned, og mangelen på et felles fjernlånssystem er noe det jobbes med. Målet med undersøkelsen var å komme fram til klare instruksjoner, definisjoner og anbefalinger for fjernlånet i folkebiblioteket. Finske bibliotek opererer f.eks. med svært ulike priser for fjernlån. Etter undersøkelsen er det laget et verktøy for håndtering av fjernlån og innlån, og dette tas nå i bruk i finske folkebibliotek.

Konferansen ble avsluttet med debatt på fredag. Paneldebatten viste at de nordiske landene har mye felles når det gjelder hvilke utfordringer utformingen av morgendagens fjernlånsregime byr på. Likevel er det forskjeller når det gjelder hva som prøves ut. På spørsmålet om det er et potensiale for et tettere nordisk samarbeid, var enigheten stor – vi må møtes og snakke sammen, og dele erfaringer. Sammen er de nordiske landene et fellesskap som har mye å trekke på et slikt samarbeid. Enigheten var også stor når det gjaldt det å støtte IFLA i arbeidet opp mot de store, tunge aktørene innen opphavsretten. Der må vi stå samlet, også i Norden oppsummerer moderator Tone Moseid.

På den positive siden ser vi at det foregår det mye arbeid, forsøk og prosjekter for å skaffe lånerne det de har behov for. Når det gjelder tilgang på e-medier kunne mye vært bedre både for fag- og folkebibliotek. Her er det fremdeles en lang og krevende vei å gå.

Ellers på konferansen: Helsebiblioteket, nasjonale lisenser på Island, digitalisering ved Nasjonalbiblioteket, fjernlån av digitaliserte tidsskriftartikler i Danmark, ny ISO-standard for fjernlån, IFLAS trendrapport og mye mer!

 

Se alle presentasjonene på: http://referanse.norskbibliotekforening.no/2014/10/presentations-from-the-11th-nordic-ill-conference/

Neste nordiske fjernlånskonferanse: København 2016

Internasjonal fjernlånskonferanse i Istanbul, oktober 2015 http://www.ifla.org/node/8899?og=56

IFLAS side for seksjonen for fjernlån: http://www.ifla.org/docdel