Alle innlegg av cathrine

Referat fra årsmøte for Norsk Bibliotekforenings spesialgruppe for referanse- og fjernlånsvirksomhet

Referat fra årsmøte for Norsk Bibliotekforenings spesialgruppe for referanse- og fjernlånsvirksomhet

Torsdag 15. mars kl. 17.30 – 18.30

7 frammøte

Dagsorden:

  1. Konstituering av årsmøtet:

Møteleder: Glenn Karlsen Bjerkenes og referent: Helén Sakrihei

  1. Innkalling og dagsorden ble godkjent.
  1. Styrets beretning for perioden mars 2016 – februar 2018 ble tatt til etterretning.
  1. Regnskap for 2016 og 2017 ble lagt fram. Regnskapet er pr i dag ikke godkjent av revisor. Årsmøtet gir det nye styret mandat for å gjøre ferdig og få godkjent regnskapet hos revisor.
  1. Årsmøtet gir det nye styret mandat til å utarbeide budsjett for perioden 2018 – 2020.
  1. Forslag til virkeplan for 2018 – 2010 ble enstemmig vedtatt.
  1. Innkomne saker: Ingen innkomne saker.
  1. Valg

Valgkomiteens leder Cathrine Undhjem la fram forslag til nytt styre, som ble valgt ved akklamasjon.

Det nye styret i spesialgruppa 2018 – 2020:

Leder: Beate Høiby, Elverum bibliotek (ny 2018)

Styremedlemmer:

Kirsten Fausa Storvik, Universitetsbiblioteket i Bergen (ny 2018)

Paulo Bairos, Sørum bibliotek (gjenvalg 2018)

Tanmayo Olsen, Troms fylkesbibliotek (gjenvalg 2018)

Helén Sakrihei, Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket (gjenvalg 2018)

Varamedlemmer:

Eva Sauvage, Høgskolen i Sørøst-Norge, Vestfold (ny 2018)

Siv Holt, Kristiansand folkebibliotek (ny 2018)

Revisorer:

Ruth Melinda Killingstad Haugen, Sande bibliotek (ny 2018)

Tone Kjelling, Holmestrand bibliotek (ny 2018)

Glenn Karlsen Bjerknes la fram styres forslag til ny valgkomité, som ble valgt ved akklamasjon.

Valgkomité:

Leon Bang-Hetlevik, Mandal Bibliotek

Ruth Ørnholt, Hordaland Fylkesbibliotek

Glenn Karlsen Bjerkenes, Universitetsbiblioteket i Oslo

Etter den offisielle delen av årsmøtet var over tok avtroppende leder opp en sak som det nye styret må ta med videre.

Virkeplan 2018-2020

  1. Følge opp og komme med innspill til arbeidet som gjøres i forbindelse med fjernlån.
  2. Følge utvikling når det gjelder dokumentleveranser og digitalisering og sluttbrukers tilgang. Arbeide sammen med aktører i og utenfor NBF for å få til avtalelisenser både i universitets- og høgskolesektoren og i folke- og skolebiblioteksektoren. Støtte aktuelle aktører i arbeidet med å gjøre norsk forskning åpent tilgjengelig (Open Access).
  3. Følge og delta i arbeidet som gjøres i tilknytning til Biblioteksøk, særlig med fokus på fjernlånstrafikk og dokumentflyt.
  4. Arrangere møter med tema fra gruppens interesseområder.
  5. Arbeide for å muliggjøre formidling av digitale lån.
  6. Delta og medvirke på aktuelle/relevante konferanser og seminarer nasjonalt, nordisk og internasjonalt.
  7. Dele ut reisestipend til medlemmer for å delta på aktuelle konferanser og seminarer.
  8. Arbeide for økt fokus på referansearbeid

    08.03.18 – Styret

Referat fra styremøte NBF Fjernlån og Referanse 08.03.18 på Skype

Tid: Torsdag 8.3.18 09:00-10.30

Deltakere: Glenn Karlsen Bjerkenes, Paulo Bairos, Helén Sakrihei,Tanmayo Olsen og Anita Bunes (referent)
 

Saker:

  • Gjennomgang av forrige referat.
    Til punkt om storbybibliotekene og fjernlån: Både Deichman og Drammen regner med å ha funksjonalitet på plass i løpet av april.
    Til punkt om UHR Bs arbeidsgruppe for kartlegging av fjernlån : Arbeidet er foreløpig lagt på is av praktiske grunner. Saken bør følges opp av det nye styret.
  • Årsmøte NBF
    Glenn deltar, og er referent. For øvrig deltar Helèn.
  • Årsmøte NBF Fjernlån og Referanse
    Glenn, Helén og Paulo deltar fra avtroppende styre. Helén stiller som referent da Anita ikke har anledning til å delta på Bibliotekmøtet.
    Glenn har sendt ut innkalling til årsmøtet til gruppas 83 medlemmer, samt lagt ut på nettsiden.

    1. Beretning fra styret
      Glenn har utarbeidet forslag. Utsendt på mail til resten av gruppa, som leser igjennom og kommer med tilbakemeldinger snarest. Tanmayo laster opp til nettsiden fredag.
    2. Valg
      Paulo, Tanmayo og Helén tar gjenvalg. Glenn og Anita går ut.
      Valgkomitèens forslag til nytt styre ble gjennomgått i møtet.
      Det er behov for nye revisorer.
    3. Valgkomité
      Vi gikk gjennom foreløpig forslag til valgkomitéinnstilling. Innstillingen presenteres på årsmøtet.
    4. Regnskap
      Det jobbes med å få regnskap revidert innen årsmøtet.
    5. Budsjett
      Bør bygge på regnskap. Glenn/Paulo setter opp et utkast, sender til resten av gruppa for gjennomsyn på mail. Skal framlegges på årsmøtet.
    6. Virkeplan 2018-2020
      Virkeplanen gir føringer for det nye styret. Bør være generell. Vi diskuterte endringer og tilføyelser. Enighet om å beholde pkt 1 og 2, men omformulere. Pkt 3-7 beholdes som de er. Nytt punkt om referansearbeid bør utformes. Tanmayo lager forslag til utforming og sender til resten av gruppa på mail. Legges på nett i forkant av årsmøtet, som en del av årsmøtepapirene.
  • Saker til neste styre
    1. Studietur og aktivitetsmidler
      Søkt om aktivitetsmidler. Fått 7500,- (halvparten av det som ble søkt om). Blir opp til det nye styret om de vil benytte midlene (blir utbetalt hvis turen gjennomføres).
    2. Diverse
      Vi diskuterte øvrige kommende saker til neste styre.
  • Neste styremøte blir i mai i Oslo. Avtroppende leder deltar.
  • Eventuelt
    Ingen saker.

 

Beretning for NBFs spesialgruppe for referanse- og fjernlånsvirksomhet 2016-2018

1. Styrets sammensetning:

Glenn Karlsen Svaan Bjerkenes (Universitetsbiblioteket i Oslo, HumSam-biblioteket), leder
Anita Bunes (Nord-Odal Bibliotek), sekretær
Helen Sakrihei (Nasjonalbiblioteket, Depotbiblioteket), styremedlem
Paulo Bairos (Sørum Bibliotek), kasserer
Tanmayo Olsen (Troms Fylkesbibliotek), webansvarlig
Solveig Wikstrøm (CRIStin), styremedlem fra mars 2016 til mai 2017)

Revisorer: Inger Lise Andersen og Jan Tore Dahl (Deichmanske bibliotek)

Valgkomite: Berit Borgen (Holmestrand bibliotek), André Bialk (Høgskolen i Oslo og Akershus), Cathrine Undhjem (Akershus Fylkesbibliotek)

Styret har i perioden mai 2016 – mars 2018 avholdt 7 styremøter: 09.05.16, 15.09.16, 31.10.16, 02.02.17, 04.05.17, 14.09.17, 08.03.18. Ellers konferert på e-post og telefon.

2. Deltakelse på kurs, konferanser og seminarer:

Solveig Wikstrøm, Helén Sakrihei og Glenn Karlsen Bjerkenes deltok på 12th Nordic ILL 2016, «Oh My! Connecting Users to What They Want» . Her deltok også Leon Bang-Hetlevik (Mandal Bibliotek), som mottok reisestipend på kr 5000,-. Han skrev en rapport som ble publisert på gruppas nettside.

Tanmayo Olsen og Paulo Bairos deltok på vegne av styret på NBFs organisasjonsmøte i Oslo 19-20.10.16.

3. Medlemmer:

Gruppen hadde 85 medlemmer ved utgangen av 2017. Det er en nedgang på 6 fra forrige periode.

4. Økonomi:

Økonomien er god. Se ellers regnskap for nærmere detaljer.

5. Aktiviteter:

Hovedtema for perioden: Gruppen har hatt særskilt fokus på fire områder:

  • Samhandling og samarbeid mellom folkebibliotek og fagbibliotek. Etter systemskifte i UH-sektoren har det vært vanskelig for folkebibliotekene å skaffe materiale gjennom Oria. Styret har hatt jevn dialog med BIBSYS for å skape en bedre og mer effektiv fjernlånsflyt gjennom Oria. Styrets leder har også samarbeidet med NBFs leder Mariann Schjeide om et purrebrev sendt til BIBSYS. Ny fjernlånsfunksjonalitet i Oria kom på plass i februar 2017.
  • Nye biblioteksystemer, og fjernlånfunksjonalitet i disse. Flere bibliotek har i styrets periode tatt i bruk nye biblioteksystem som ikke har støtte for fjernlån. Styret har anmodet og purret bibliotekene om å prioritere fjernlånsmodul, og invitert til dialogmøter underveis.
  • Biblioteksøk. Gruppa har hatt en aktiv dialog med Nasjonalbiblioteket og bidratt med brukertesting og innspill til utviklingen av Biblioteksøk.
  • Morgendagens veileder, et prosjekt gjennomført av Vestfold-bibliotekene. Prosjektet undersøker morgendagens behov for referanse- og veiledningstjenester i biblioteket. Styret har fungert som en referansegruppe for prosjektet, og kommet med tilbakemeldinger underveis.

Foredrag fjernlån: Glenn Karlsen Bjerkenes holdt et plenumsforedrag på konferansen «KORG-dagene» på Høgskolen i Oslo og Akershus med tittel «Fjernlån for dummies» 01.06.17.

Styret arrangerte 14.03.18 et parallellseminar på Det 76. norske Bibliotekmøte i Sandefjord, med tittel «Fjernlånet i Norge, hvor er vi på vei?». På seminaret holdt Ruth Ørnholt (Hordaland Fylkesbibliotek) og Sigbjørn Hernes (Høgskolen i Innlandet) hvert sitt innlegg.

Svar på henvendelser: Spesialgruppa har gjennom 2-årsperioden svart på flere henvendelser angående fjernlån fra forskjellige avsendere.

Oslo, 5. mars 2018

For styret i NBF Fjernlån og Referanse, Glenn Karlsen Svaan Bjerkenes

 

Innkalling til årsmøte for NBF Fjernlån og Referanse

 

Torsdag 15. mars 2018 kl. 17.30-18.30 på Scandic Park Hotel, Sandefjord
Møterom: Rosshavet

DAGSORDEN:
1. Konstituering av årsmøtet – Valg av møteleder og referent
2. Godkjenning av innkalling og dagsorden
3. Styrets beretning mars 2016 – februar 2018
5. Revidert regnskap for 2016 og 2017
6. Budsjett for perioden 2018-2020
7. Forslag til virkeplan for perioden 2018 – 2020
8. Innkomne saker
(frist for innsending 12.03. 2018 til (g.k.bjerkenes@ub.uio.no)
9. Valg
10. Eventuelt

Oslo, 7. mars 2018
Glenn Karlsen Svaan Bjerkenes
leder, NBF Fjernlån og Referanse.
Sakspapirer legges ut fortløpende på spesialgruppas nettside.

 

Referat fra styremøte torsdag 14. september 2017 i Oslo og på Skype

Sted: HumSam-biblioteket, Oslo
Til stede: Glenn Karlsen Bjerkenes, Paulo Bairos, Anita Bunes (referent).
På Skype: Helén Sakrihei,Tanmayo Olsen

 

 

  • Det 76. norske bibliotekmøte (14-16. mars 2018 i Sandefjord)
  • Glenn har sendt inn forslag til seminar i regi av fjernlånsgruppa:
    Fjernlån i Norge – status i dag. Vi venter på tilbakemelding fra NBFs sentralstyre.
    Det er interesse for at gruppa bidrar med et seminar.
    Helen skal delta på fagdag i Bodø og snakke om Biblioteksøk. Kanskje kan det være interessante innlegg der med tanke på seminaret.
    De tekniske aspektene ved fjernlånssituasjonen er viktige og interessante å få belyst.
  • Vi søker aktivitetsmidler til de som skal reise.

 

  • Fjernlån fra storbybibliotekene
  • Status v/ Glenn:
    Deichman opererer fremdeles med høst 2017 som aktuelt tidspunkt for lansering av fjernlånsfunksjonalitet i Koha. Avhenger av leverandørfirma i Wales.
    Fjernlånsgruppa følger med de neste månedene.
    Drammen: Tar i bruk Quria (Axiell). Se artikkel i Bok og bibliotek nr 2 2017. Mangler fjernlånsfunksjonalitet.
    Felles anbud – Storbybibliotekene. Ledet av Stavanger. Delt på Biblioteknorge. Står ingenting om fjernlån. Fjernlånsgruppa følger opp. Felles anbud også i Vestfold-bibliotekene. Har ikke kommet så langt ennå.
    Fjernlånsgruppa fortsetter å følge med på og jobbe med disse sakene.

 

  • Biblioteksøk – status v/ Hélen
  • Prøvedriftsfase ut året med Troms, Nordland, Sør- og Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal som testbrukere. Viktig å få sluttbrukere til å teste ut.
    Tanmayo: Det har vært litt trøbbel med Micromarc (eksempel: LII havner i en plukkliste som er ukjent for brukerne).
    Feilmeldinger sendes bibsok@nb.no -> Bibliotek-Systemer.
    Orientering fra NB på møte med fylkesbibliotekkollegiet i september. Nasjonal lansering av Biblioteksøk på nyåret.
    Utfordringen er stadig deduplisering, og ulike varianter av lokal katalogiseringspraksis. Bruk av ISBN er også problematisk grunnet bruk av flere ISBN på samme tittel.
    Det er færre dubletter, men det er også blitt slått sammen ting som ikke skal slås sammen.
    Nordfylkene opplever fremdeles variabel, og ofte veldig lang, leveringstid.  Prinsippet som er satt opp for låneveiene er nærmeste ledige bok. Låneveiene som nå er satt opp er:
  1. Ledig hos hentebiblioteket
  2. Ledig hos næraste bibliotek i transportrute
  3. Ledig hos eige fylkesbibliotek – eller bibliotek i fylket
  4. Ledig hos Depotbiblioteket
  5. Ledig hos tilfeldig valt bibliotek i same region
  6. Ledig hos tilfeldig valt bibliotek i ei samling med bibliotek som er spreidde rundt heile landet. Etter desse kriteria:
    1. Innanfor same bibliotektype (folkebibliotek mot folkebibliotek, UH-bibliotek mot UH-bibliotek)
    2. Ope fleire enn 3 dagar i veka
    3. Balanse ytar/nytar
    4. Fleire eksemplar inne
    5. Eksemplar inne
    6. Deretter blir stader med utlånte eksemplar vurderte i den same rekkjefølgja.

(https://bibliotekutvikling.no/ressurser/biblioteksok/)

  • Troms samler opp sine erfaringer. Det skjer en del «rare» ting som ikke er logisk for de små bibliotekene. Viktig å sende inn feilmeldinger og kommentarer fortløpende.
    Viktig at meldinger som omhandler de enkelte systemene kommer fram til leverandørene, som i sin tur må tilpasse sine systemer. Informasjon er viktig!
    Fremdeles er ikke tidsskrift, artikler eller deler av bøker med i Biblioteksøk.
    UH-bibliotekene er også med i Biblioteksøk.
    Fjernlånsgruppa har Biblioteksøk som fast punkt på sine møter. Viktig med tett oppfølging.

 

  • UHR Bs arbeidsgruppe for kartlegging av fjernlån
  • Universitet- og Høgskolerådets bibliotekutvalg satte i juni ned en arbeidsgruppe for kartlegging av fjernlån. Bakgrunnen er behov for å utrede omfanget og kostnadene ved fjernlån. Glenn deltar fra NBFs spesialgruppe for fjernlån. Helén er også med, som NBs representant.
    Bra og viktig med deltakelse fra fjernlånsgruppa. Glenn og Helén holder oss andre fortløpende oppdatert, og tar med viktige saker fra oss inn til arbeidsgruppa.

Det er mange viktige punkter som skal utredes, og ferdigstilles i en rapport.

  • «Morgendagens veileder»
  • Prosjekt om bibliotekarrollen i en ny tid. Forprosjekt: «Grevlingen revisited». Man har nå fått midler til et hovedprosjekt.
    Glenn deltatt innovasjonsdag, som et kick-off for videre arbeid.
    Ønske om at noen fra folkebiblioteksektoren også deltar, siden prosjektet handler om formidling/veiledning i folkebibliotek. ->Tanmayo.
    Veldig nyttig at fjernlånsgruppa deltar i dette arbeidet. Vi jobber mest med fjernlån, mens det vies mindre oppmerksomhet på den andre delen av spesialgruppas ansvar (referanse).
    Hvilke aspekter ønsker vi i gruppa å ha fokus på?
    Det skal foretas en innbyggerundersøkelse via et innleid firma (er på anbud). Det skal undersøkes hva slags informasjonsbehov folk vil ha folk i framtiden.
    Fjernlånsgruppas medlemmer er føyd til i prosjektets mailingliste. Vi skal brukes som referansegruppe, være observatører og ta innspill med tilbake til gruppa, i tillegg til å delta i deler av selve prosjektet (Arbeidsgruppe C).
    Neste møte: 10. okt på HIOA. Tema: Bibliotekarrollen. Med Idunn Bøyum og Heidi Kristin Olsen. Arb.gruppe C. Tanmayo kan ikke delta. Paulo eller Anita sjekker om de har mulighet.
  • Eventuelt
  • Studietur til NB. Paulo sender en statusmail for gruppas økonomi umiddelbart etter møte. Hvis vi har økonomi til det, ønsker gruppa å ha sitt første styremøte i 2018 i Mo i Rana.
  • Viktig at vi søker aktivitetstilskudd for kommende periode.
  • Vi deltar ikke i Paris i år. Det blir heller ikke lyst ut stipend.
  • Spørsmål fra Anita om Oria og låntaker-id. Fornying og annen administrasjon av lån skjer nå gjennom eget biblioteksystem. Vi får ikke en samlet liste over alle lån hos långivende bibliotek. Det har kommet spørsmål omkring dette. Bibsys har sendt ut informasjon hvor det blir forklart, men veldig teknisk beskrivelse. Glenn følger opp med Bibsys. Situasjonen er den samme mellom Alma-bibliotekene.
  • Kan være nyttig med et styremøte på et av folkebibliotekene for å se ting i praksis hos hverandre.
  • DFB åpnet for fjernlånsbestillinger igjen i mai, og for bokpakkebestillinger i forrige uke. Stor pågang!

 

 

 

Referat fra styremøte torsdag 4.mai 2017 i Oslo

Sted: Nasjonalbiblioteket, Oslo
Til stede: Glenn Karlsen Bjerkenes, Tanmayo Olsen, Helén Sakrihei, Solveig
Wikstrøm, Paulo Bairos, Anita Bunes (styremedlemmer)
Aslak Sira Myhre, Nasjonalbibliotekar (invitert av gruppa)

Saker:
1) Besøk av Nasjonalbibliotekaren – status fjernlånsbilde – ref. artikkel i BoB «Nasjonalt tilsynsorgan nå!» av Beate Høiby. Hvem har ansvaret?

Nasjonalbibliotekaren setter pris på muligheten for å komme og snakke.

Tilsynsmyndighet: NB har tilsynsmyndighet ihht Bibliotekloven – den samme som ABM-utvikling hadde. Ingen stor endring kom med NB.

Bibliotekloven er kortfattet. Store tolkningsmuligheter.

Fjernlån:

Retningslinjer finnes. Hva gjør NB når noen ikke følger reglene?
Muligheter:
a. Nytt detaljert regelverk utarbeides av NB. Hvordan ville dette bli tatt imot av bibliotekmiljøet? Hvilke sanksjoner finnes?
b. Forslag til nytt regelverk sendes på høring. Innspill danner så danner grunnlag.

Problemet: Bibliotekfolk er uenige med hverandre, ikke med NB. Men grunnleggende innstilling er positiv til fjernlån.

Undersøkelse i 2014 konkluderte med at det ikke var ønske om nye retningslinjer.

Hva er annerledes nå?

1. Alma. Problematikk ift NCIP og fjernlånshåndtering. Forbigående problem, og langt på vei løst nå, ihvertall når det gjelder monografier.
2. Store folkebibliotek som Deichman og Drammensbiblioteket, som har konvertert til nye biblioteksystem uten fjernlånsfunksjonalitet. Også dette er en forbigående faktor, det jobbes med løsninger.

Hva gjør så NB?

LANSERING AV BIBLIOTEKSØK. Forhåpentligvis en revolusjon i fjernlånet. Lånerinitiert fjernlån – ikke lånerstyrt. Sendes i disse dager til testing i Sør- og Nord-Trønelag, Møre og Romsdal, Nordland og Troms.
Avventer lansering til bl a Deichman har fjernlånsløsning på plass (høst 2017?)
Stor utfordring med deduplisering, men altfor forsinkende å vente med lansering til alt er perfekt.
NB vil basere seg på tilbakemeldinger på feil, og påfølgende feilretting.
I de tilfellene hvor kostader påløper grunnet feil, vil disse refunderes fra NB.

Biblioteksøk fordrer størst mulig grad av enhetlige data. Derfor tilbyr NB metadata til folkebibliotekene. Undersøkelse om bruk av data fra Bokbasen ute i disse dager.

Strukturen styres av låneveiene, som kjapt kan endres ved behov. Mest mulig kanaliseres via Depotbiblioteket.
Skjerming må være mulig. «Stille samlingen til rådighet for Norges befolkning» betyr ikke at alt skal måtte sendes på fjernlån alltid.Hensikten med fjernlånssystemet er ikke å gi alle lånere samtidig tilgang til nyeste Nesbø, men til bredden.
Det må være regler for hva som kan skjermes og ikke.

TRANSPORTORDNING I ALLE FYLKER. NB ansvar for finansiering for å utjevne.

Nasjonalbibliotekaren mener med andre orf løsningen er at NB tar ansvar for protokollene og systemene slik at ting fungerer.

E-bøker: Helt annen problematikk. Bibliotekene helt andre, mer begrensede rettigheter. Konsortieavtalene som vi kjenner dem i dag er ute i 2018. Det nye systemet er utarbeidet mellom forlag, rettighetshavere, forfattere.

Nasjonal lisens til bruk i bibliotekene på alt som pliktavleveres framforhandlet av NB.

Gruppa oppfordret Aslak Sira Myhre til å sammenfatte tankene framlagt i møtet og sende som tilsvar på Biblioteknorge, evt artikkel til Bok og Bibliotek. Viktig om overordnet tenkning, perspektiver og strategier i NB som vil være nyttig for alle å lese.

2) Oppfølging, kommentarer og innspill til forrige referat:

Intet å bemerke

3) Diskusjon av Sentralstyrets dokument «Notat fra møte om organisasjonsutvikling»

Notatet ble gjennomgått.
Oppfordring om bruk av Basecamp.
Gruppa har hittil brukt Google docs, kommunikasjon pr mail etc.
Noe av poenget med Basecamp er at arbeidet vårt skal være synlig for andre.
Fra nå av legges nye dokumenter i Basecamp. Tanmayo oppretter egen for gruppa.

Gruppa setter av et punkt på hvert møte til å ta opp saker fra NBF sentralt.

4) Status og oppfølging fjernlån Deichmanske bibliotek og Drammensbiblioteket

Deichman (Koha): Kommer i løpet av høsten. Et engelsk firma jobber med å utvikle fjernlånsløsning f. Operativt høsten 2018. (Supplere med info i mail fra Jonas Arntzen)

Drammensbiblioteket (Quria): Glenn tar kontakt. Gruppa følger opp videre.

5) Biblioteksøk – status v/ Hélen

(se også punkt 1)
Testversjon 29. mai – både sluttbrukere og bibliotekarer. Sør- og Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal, Troms og Nordland.
Informasjon bør legges både på NBs sider, men også deles videre via folkebibliotekene.
Det jobbes iherdig med deduplisering.
Alle konsortiebibliotek (altså tidligere Bibsys-bibliotek) er med i denne versjonen.

Nyttig med statistikk for søk. Både hvilke søk som ikke gir treff, men også de som GIR treff men som man ikke får tak i på fjernlån.

6) Oppfølging av Alma/Oria-NCIP

Det meste fungerer nå greit!

Kunne vært greit med hjelpetekst/forklaring i bestillingssituasjonen (Utarbeides av gruppa i samarbeid med BIBSYS?)
Nødvendig med tydelig beskjed til folkebibliotekene om at ting nå er på plass? Mail fra BIBSYS på Biblioteknorge 8/2-17 med link til veiledning, men beskjeden kan oppfattes som litt kryptisk?

Alma-bibliotekene: Får ikke sendt meldinger til bibliotek utenfor konsortiet (må bruke mail)

Bestilling av artikler i e-tidsskrifter: Noen bibliotek har laget en «nødløsning» som gir låntaker en bestill-knapp, men løsningen blir ikke riktig i Alma-systemet. UB har ikke aktivisert den.

7) «Fjernlån for dummies» – KORG-dagene

Glenn deltar. Oppdrag fra Høgskolen. Oppsummerer ift utvikling, historikk, «oversiktsbilde», utfordringer, trender i tiden.
Konferansen blir streamet.
Meld inn til Glenn om vi ønsker at han skal ta opp spesielle problemstillinger.

8) Møte med befaring på Depotbiblioteket?

Forslag:
Torsdag 14. september. Mulig overnatting fra onsdagen før. Noen kan overnatte privat.
Paulo/Helén sjekker litt pris ift overnatting og reise for gruppa og setter opp et regnestykke.

Omvisning og orientering ved Helèn. Automatlageret + digitalisering.

9) Eventuelt

Økonomi – Paulo
Det vi bruker penger på er reiseutgifter (deltakelse på møter&seminarer) + stipend

Stipend ILDS 2017 Paris? Ikke stor søkning til tidligere stipender.
Prioritere at en fra fjernlånsgruppa drar? Vurderes i sammenheng med avklaring om hvorvidt Helèn deltar fra NB, og med evt overnattingstur til Mo i Rana.

Referat fra styremøte torsdag 2. februar 2017 i Oslo

Sted: Blindern, Oslo
Til stede: Glenn Karlsen Bjerkenes, Tanmayo Olsen, Helén Sakrihei, Solveig
Wikstrøm, Paulo Bairos, Anita Bunes
På skype: Asbjørn Risan

Saker:

1. Oppfølging, kommentarer og innspill til forrige referat:
http://referanse.norskbibliotekforening.no/2016/11/referat-fra-styremote-mandag-31-oktober-2016-i-oslo/

Ingenting å bemerke.

Rapport fra Nordill 2016 på nettsiden – Tanmayo retter opp tekstformatering og legger inn bilde av stipendmottaker.

2. Status og oppfølging av fjernlånstjenester hos Deichmanske bibliotek

Ingen endring siden sist. Det er ennå ikke mulig å håndtere fjernlån gjennom Koha.

3. Styremøte NBF sentralt

Glenn har som gruppas leder blitt invitert til å delta på møte 15.2.17.
Temaer:
-Orientering om gruppas arbeid
-Innføring NCIP, herunder Oria/Alma-utfordringer og –status
-Deichmanske bibliotek og Koha – hvordan møte utfordringene med manglende fjernlånsfunksjoner
-Biblioteksøk
-Evt innspill sendes Glenn.

4. Biblioteksøk

Helén orienterte.
2 hovedutfordringer:
1. Dubletter. Særlige utfordringer knyttet til serie-isbn, og ulik praksis for registrering av tittel
2. Alma. Problemer knyttet til leveranser fra ExLibris, blant annet med sjekk av utlånsstatus (om boka står på hylla)og utlånspolicy.
Gode erfaringer med samarbeidet med Bibliotek-Systemer.
Lansering ikke tidfestet.

5. Økonomi
Paulo jobber med ferdigstilling av regnskap 2016.
Sender mail til gruppa når tallene begynner å bli klare.

6. Masteroppgave om fjernlån

Beate Høiby (Elverum bibliotek) er i gang med sin masteroppgave i Bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har meldt inn følgende tema for oppgaven: «Fjernlån og innlån mellom folkebibliotek i Norge». Gruppa drøftet ulike innfallsvinkler sett fra sitt ståsted, etter ønske fra Beate.
Anita har gitt tilbakemelding til Beate.

7. Innføring av NCIP i Alma/Oria – Skypemøte med Asbjørn Risan, BIBSYS

Risan orienterte:

-Noen bibliotek mangler NCIP-profil i Base Bibliotek. Bibliofil har meldt tilbake at det dreier seg om grunnskolebibliotek, og at det er på trappene. Det mangler tilbakemelding fra Mikromarc, men de meldte i desember at alle Mikromarc-bibliotek hadde implementert NCIP.
-Denne versjonen støtter kun monografier
-Artikkelbestillinger: Finnes ikke støtte for dette i NCIP pr i dag. Dette er noe systemleverandørene må få på plass, og NB tar opp saken på neste møte i systemleverandørgruppa. Inntil videre må folkebibliotekene bestille artikler slik som vi bestiller alt materiale pr i dag (manuell registrering i eget system). Gjelder også foreløpig for
-Håndtering av hefter. Utfordringen er Alma-relatert. Bibsys vet ikke pr i dag hvordan dette skal løses, eller når en løsning vil komme på plass.

8. -Informasjon til bibliotekene utenfor utenfor Bibsys-konsortiet vil legges på Bibsys’ nettsider, sendes ut på Biblioteknorge-lista samt på mail til folkebibliotekene (adresser mottatt fra NB).
-«Min konto» i Oria – ikke for bibliotek. Administrering av lån i eget system.
-Fremdeles noen problemer hos Tidemann, som skyldes problemer i om Alma.
-Nesten klart for å rulle ut funksjonaliteten nå. Det er snakk om dager.

Open access (se forrige referat): Det jobbes med å få en open access-indikator på postene, ser ut til å være mulig, meldt til Ex Libris, vet ikke når det kommer.

9. Kronikk til Bok og bibliotek – Myndighet til å sikre fjernlånssamarbeidet – nasjonalt tilsynsorgan

Beate Høiby har skrevet kronikken, som kommer i neste nummer av Bok og bibliotek.

10. Neste møte: Torsdag 27. april 10-14 på Nasjonalbiblioteket, Oslo.

Gruppa ønsker møte med befaring på Nasjonalbiblioteket i Rana høsten.

Rapport fra 12th Nordic ILL 2016

NBF Fjernlån og referanse mottok én søknad om støtte til å delta på 12th Nordic ILL – NORDILL – i København 2016. Vi støttet biblioteksjefen ved Mandal bibliotek, Leon Bang-Hetlevik, med 5000,-. Her kan du lese hans rapport fra NORDILL:

Interlending and Document Supply. Oh My! Connecting Users to What They Want.
12 th Nordic Resource Sharing Reference and Collection Management Conference
DGI Byen, Copenhagen
12.-14. October 2016

En stor takk til NBF Fjernlån & Referanse som ga meg stipend så jeg kunne reise på NORDILL i København. Jeg søkte stipendet av to grunner: for å lære om fjernlån på tvers av landegrenser, og å undersøke mulighetene for å ha internasjonalt fjernlån i et virtuelt bibliotek.

Før jeg sier noe om innholdet på konferansen, må jeg understreke at jeg jobber i et lite folkebibliotek, og innholdet på konferansen bar sterkt preg av å være for ansatte i fag- og forskningsbibliotek. Mye av det som ble sagt var kloke ord, men hadde liten praktisk relevans for meg. Jeg håper likevel jeg skal klare å formidle i hvert fall noe av innholdet til dere dette er relevant for.

Konferansen begynte med registrering på onsdag 12. oktober, og første punkt i programmet var besøk på enten Københavns hovedbibliotek eller KADK biblioteket (Arkitektskolen). Jeg valgte KADK biblioteket og fikk en fin, men noe kort omvisning på biblioteket.

Neste punkt var et foredrag om boktyveriene i Det Kongelige Bibliotek på 70-tallet. Dette var et fint foredrag av en engasjert leder for Det Kongelige Bibliotek.

Det var ikke lagt opp til noe felles middag eller annet denne dagen, ut over disse to programpostene. Det ga meg mye tid til å vandre rundt i det nydelige høstværet i kongens by.

Torsdagen startet med et foredrag av Ari Muhonen og Jarmo Saarti fra Universitetet i Øst-Finland.

Hovedpoenget deres var at der er et paradigmeskifte i måten forskingsdokumenter deles på. Kun 17% av professorene i en undersøkelse de hadde gjort brukte ILL. Langt flere deler egne dokumenter direkte, enten via epost på forespørsel eller via dedikerte nettsteder.

Det ble stilt spørsmål til om vi skal fortsette med ILL, og om det skal fortsette å være gratis. Og hvorfor skal vi fortsette hvis forskere bare bruker Google Scholar?

Konkluderer med at vi bør fortsette med ILL, og at vi må konkretisere bibliotekets rolle og fortsette å gjøre det vi er gode til.

Neste innslag var Katie Birch med oppdatering fra OCLC

Vi fikk informasjon om WorldShare. ILLIAD community flytter over på WorldShare plattformen.

Deretter fikk vi høre om Subito av Claudia Lange. Subito har fått ny hjemmeside, og de tilbyr lettere levering av e-journaler hvis avtale er på plass.

Det neste på programmet var ALVIN, presentert av Anna Clareborn og Karin Nystrom. ALVIN er et samarbeidsprosjekt mellom universitetsbibliotekene i Uppsala, Lund og Göteborg, og skal være en digital plattform for å ta vare på og formidle kulturarv. ALVINs kildekode er åpen, og til neste år blir APIen også åpen. Meneingen er at man skal kunne bruke dette til å bygge sin egen læringsplatform eller delingskatalog.

Hele poenget med at bibliotek driver med digitalisering er at materialet skal bli brukt. Hvis ikke bibliotekene skaper plasser å gjøre materialet tilgjengelig vil selskap som Google komme først, og vi må betale for det vi kunne gjort gratis.

Etter ALVIN-presentasjonen var det Lars Leon for Kansas University sin tur. Han presenterte en brukerundersøkelse de har gjennomført i Kansas blant studenter og forskere. De ville vite om brukerne var fornøyde med tjenestene de fikk, og svaret de fikk tilbake var kjent for mange: Få visste hvilke tjenester de hadde.

Det viste seg likevel at mange var fornøyde med ILL.

For å gjøre tjenestene sine bedre kjent la alle ansatte i biblioteket inn lenke til oversikt over tjenester med i epostene de sendte ut.


Foto: Leon Bang-Hetlevik

Deretter tok Kira Stine Hansen podiet og fortalte om hvordan de har videreutviklet biblioteket ved Københavns Universitet med fokus på brukerne.

Så var det enda en danske som kom til orde. Henrik Haagensen fortalte om utviklingen av er nytt ILL system ved Statsbiblioteket som er tett integrert med OCLC WorldShare.

I Danmark har de et ILL som fungerer bra, hvor brukerne selv står for bestillingen (www.bibliotek.dk). Men dette var ikke godt nok for det danske nasjonalbiblioteket, så de har laget et eget system som passet dem bedre.

Det danske Verdensbiblioteket ble presentert av Nicola Ravden. Verdensbiblioteket er den nasjonale strømme-tjenesten til folkebibliotek, og det har særlig fokus på innvandrere og flyktninger. Bøker, musikk og filmer strømmes. Bøker på arabisk finnes som oftest ikke digitalt, så da fremforhandler de avtaler som gir dem rett til å digitalisere bøkene.

Verdensbiblioteket fikk nettopp 3 millioner dkk for å gjøre siden nordisk.

Dag tre begynte med Poul Erlandsen som fortalte om ILLs tilstand. Kort oppsummert kan det sies at ILL øker, men det er avgjørende at ansatte som driver med ILL må kjenne til mange ILL-systemer.

Internasjonalt ILL øker også, men det er mange barrierer for å få materialet over landegrenser: Copyright, betaling, frakt, leveringstid, tap av materiale, toll…


Foto: Leon Bang-Hetlevik

Så kom turen til Dr Christoffer Natzen, som snakket om den store jobben som Kungliga Bibliotek i Sverige har gjort med digitalisering. Kan minne om jobben NB har gjort med digitalisering i Norge.

Morten Rosenmeier ga et omfattende innlegg om Copyright og biblioteket.

Kort oppsummert er Copyright enkelt: Man spør eieren om å få bruke et arbeid, og får et ja, nei eller kanskje/hvis du betaler.

Det er i følge Rosenmeier ingen tvil om at total frihet og åpenhet rundt utlån av e-bøker ville skade forlagene og bokbutikkene, og til slutt også bibliotekene og samfunnet.


Foto: Leon Bang-Hetlevik

Kristin Storvig var eneste norske foredragsholder. Hun fortalte om ILL i Norge, og spesielt i Nord-Trøndelag.

Danmark sett fra lyften, var tema når Mette Colding Dahl fra Københavns Universitet holdt ditt foredrag. Her fikk vi høre om hvordan Crowd sourcing har gjort det mulig å legge
metadata til over 500 000 digitale bilder. Arbeidet som er gjort på dugnad tilsvarer 23,8 årsverk.

For at dette skulle fungere har det vært avgjørende at brukervennligheten er svært god, data og materiale må være tiltrekkende for folk, og det må være mulig å få kontakt med dem som driver prosjektet for å få svar på spørsmål.

Nest siste foredragsholder var Sanne H. Christiensen, som snakket om automatisk tilbakelevering av dokumenter ved Danmarks Tekniske Universitet.

Siste foredragsholder var Helle Brink, som tok opp at bibliotekenes tjenester er for dårlig kjent. Det er også flere foredragsholdere som har tatt opp dette. Brunk mener det bør være tema på en annen konferanse.

Takk igjen til NBF Fjenlån & Referanse for stipend og mulighet til å delta på NORDILL 2016.

Leon Bang-Hetlevik
Mandal bibliotek

Referat fra styremøte mandag 31. oktober 2016 i Oslo

Dato: 31. oktober 2016
Sted: Nasjonalbiblioteket, Oslo
Til stede: Glenn Karlsen Bjerkenes, Tanmayo Olsen, Helén Sakrihei, Solveig
Wikstrøm, Paulo Bairos, Anita Bunes
Asbjørn Risan, BIBSYS
Svein Arne Tinnesand, NB

Saker:
1) Oria, NCIP, nye Oria – besøk av Asbjørn Risan, BIBSYS
Testing med Micromarc gjennomføres i disse dager.
Testing med Bibliofil nært forestående.

Hvis testing vellykket: Første versjon blir lansert før jul (monografier). Ved bestilling via Oria vil en innlånspost fra Alma dukke opp i folkebibliotekenes eget system.
Info på e-post kommer.
Risan sender testversjon til fjernlånsgruppa.

Oria er et søkeprogram for sluttbruker. I utgangspunktet ikke ment å skulle ha en rolle i fjernlånsprosessen. Dette har likevel blitt tilfellet, for å håndtere overgangsperioden mens NCIP ble implementert i Alma og de andre biblioteksystemene. Det er også naturlig for folkebibliotekene å gjøre bestillinger i Oria – ikke i eget system, selv om dette i utgangspunktet er mulig (men denne funksjonaliteten støttes ikke av ExLibris (leverandør av Alma)).

Bibliotekene logger på Oria som bibliotek – får opp egen fane. Bestillingen blir så sendt til den NCIP-serveren som vedkommende bibliotek er registrert med i Base Bibliotek.
Siden bibliotekene er part i fjernlånssamarbeidet, og ikke sluttbrukere i Oria, kommer ikke liste over lån opp på «Min side» i Oria. Dette blir en omstilling for bibliotekene som er vant til funksjonaliteten i Bibsys Ask.
Dette forutsetter at fornying blir mulig direkte fra eget system! (Slik det f eks er mulig i dag mellom Bibliofil-bibliotek.)

Artikkelkopier ikke på plass foreløpig. Ny versjon av NCIP må på plass først. Behov for mer metadata, ikke kun id.
Vil fungere for alle typer artikler. Hefter i tidsskrift: Må håndteres spesielt – står på planen første kvartal 2017. Artiklene noe senere.
Midlertidig løsning: logge på som sluttbruker i Oria ( som vi gjør pr nå).

Deichmanske bibliotek: Ingen dialog foreløpig. Men er med i NCIP-diskusjonen. Ergo: Når Koha støtter fjernlån, vil NCIP fungere.

Nye Oria: samme innhold og funksjonalitet, nytt utseende. BIBSYS anbefaler lansering høst 2017.
Demonstrert i møtet. Ikke faner. All info i samme bilde.
Ytelse: går for sakte. Det jobbes med dette.

Open access – Mulighet til å gjøre et søk og kun få opp open access-artikler i Oria? Asbjørn Risan sjekker.

Restriksjoner på fjernlån – muligheter for å få disse tydelig fram på et tidligere nivå enn det som er tilfelle nå? Svar: Det er objektet som presenteres i Oria – ikke eksemplaret. Eksemplaropplysninger søkes på et senere tidspunkt. Dette er årsaken til at det ikke er mulig.

Behov for opplæring i ny funksjonalitet? Evt fjernlånsgruppa i samarbeid med systemleverandørene og BIBSYS – lage seminar, og streame.

2) Oppfølging, kommentarer og innspill til forrige referat
Ikke noe å bemerke

3) NORDILL 2016 København – Erfaringsdeling
Glenn, Solveig og Helén deltok.

Universitetsrettet – dette opplevdes som nyttig iflg Glenn. Få deltakere fra folkebiblioteksektor. Mer tverrsektoriell tilnærming i Norge enn de andre landene. Folkebibliotekperspektivet viktig for Depotbiblioteket – savnet av Helén.

Worldcat – deling av samlingene? Gjøres i Danmark. Mulig i NB. Ikke vanlig i UH-sektoren ellers i Norge.

Sverige: Småskaladigitalisering. Nå: 1940-1959 (storskala i Sverige!).
Har vi underkommunisert hva som faktisk er gjort i Norge?
Danmark: Streaming av film/musikk a la Flerspråklig bibliotek. Åpent for alle (Musikkbiblioteket).

4) NBF Organisasjonsmøte – Erfaringsdeling
Tanmayo og Paulo deltok fra fjernlånsgruppa.

Det oppleves litt forvirring rundt hva som blir sagt til spesialgrupper, og hva blir sagt til lokallag (kommunikasjon fra «moderskipet» til resten).
Spesialgruppene blir «satelitter».
Tverrfaglig samarbeid mellom spesialgruppene?
Fint å knytte ansikter til navnene.
Ref. fra innlegg.

Senere: Lurt å ha styremøte under organisasjonsmøtet, og at alle deltar (se også pkt fra forrige referat)

5) «Grevlingen revisited» – Forprosjekt Tønsberg og Nøtterøy Bibliotek – Erfaringsdeling
Solveig, Tanmayo og Glenn deltok.

Workshop – idèmyldring til hovedprosjektet. Bibliotekaren som informasjonskonsulent.
Tema: Bibliotekarrollen – Brukergrupper – Verktøy og metoder – Markedsføring.
Innledning og diskusjon. Punkter levert inn til hovedprosjekt.
Gruppa kommer antakelig til å delta i hovedprosjektet.

Markedsføre kjernevirksomhet knyttet til «referanse» og «referanseintervju» kan være vanskelig. Mye enklere å markedsføre f eks arrangementer.

Samfunnsøkonomi! (ex innvandrere og norskopplæring – Kongsberg)

6) Deichmanske bibliotek og fjernlån – status og oppfølging
Representanter fra Deichmanske bibliotek invitert til møtet for statusoppdatering vedrørende Koha og fjernlån. Svar mottatt fra Jonas Svartberg Arntzen – deltakelse ikke hensiktsmessig grunnet lite å melde på nåværende tidspunkt. Kommer gjerne når en litt tydeligere tidsplan kan presenteres.

Vi følger saken videre. Rolleavklaring med NBFs sentralstyre. Fjernlånsgruppa skal ha fokus på fjernlånsaspektet.

7) Biblioteksøk – besøk av Svein Arne Tinnesand, Nasjonalbiblioteket
Tjenesten første gang nevnt i 2003, som et søk på tvers av de ulike kataloger.
Dukket opp igjen i Bibliotekreform 2014 (2006).
Bibliotek-Systemer: Samsøk-løsningene.
St. mld 2009: «NB skal sette opp et biblioteksøk».
Hovedutfordringer: Deduplisering og ulik praksis, låneveier, logistikk. Låneren kan finne ut hvilket materiale som finnes i norske bibliotek – ikke først og fremst et fjernlånsverktøy.

1-2% av et bibl.s bestillinger generer et fjernlån. Depotbiblioteket skal være kjernen i det norske fjernlånet = >staten tar halvparten av utgiftene.

Kritierier for låneveier knyttet til region, og type bibliotek. Balanse nyter-yter. https://bibliotekutvikling.no/ressurser/biblioteksok –

Bibliotek-Systemer vant anbudet og utvikler Biblioteksøk. NB har bestilt, og eier, prosjektet. Skal leveres ved årsskiftet. Lansering på nyåret. Forutsetning: fjernlånsfunksjonalitet på plass. Låneren skal finne MATERIALET – systemet skal ivareta låneveier mm. Det vil bli mulig for bibliotekaren å overstyre (men hvor aktuelt er dette?).

https://bibsok.bib.no/ – sjekk gjerne – men dette er en tidlig versjon, og ikke det vi får se i januar.

8) Eventuelt
Prinsippdiskusjon.
Forespørsel fra et sykehusbibliotek: Er man pålagt å tilby fjernlån for å kunne låne INN? Aktuell problemstilling ved f eks store kutt ved biblioteket, og overgang til e. Kommer til å gjelde flere medisinske bibliotek, hvor stort sett all forskning kun kommer på e.
Praksis/sedvane har vært: Skal du nyte, må du yte.

Fjernlån skal ikke være en erstatning for å ha egen boksamling. Ment som et supplement.

Innspill fra Tanmayo/Troms: Ønske om utredning. Ser eksempler på holdningsendringer knyttet til fjernlån – innstramming av regler og begrensninger. Behov for klarere retningslinjer? Systemleverandørene legger også føringer.
Hovedprinsipp har alltid vært fellesskapet: Ett land, like muligheter. Ser vi et system i forvitring?
Mulighet for midler fra NB? Sjekke ut med NBF sentralt. Telemarksforskning?
Avvente Biblioteksøk – til man har innhentet en del erfaringer derfra? (Tanken er at fjernlånet skal gli lettere.)
Tanmayo undersøker til neste styremøte – avklaringer; hva er gjort tidligere etc.

Neste møte torsdag 2. februar kl 10 – Nasjonalbiblioteket, Oslo.

Nord-Odal, 7.11.2016 – referent Anita Bunes