Referat fra styremøte mandag 31. oktober 2016 i Oslo

Dato: 31. oktober 2016
Sted: Nasjonalbiblioteket, Oslo
Til stede: Glenn Karlsen Bjerkenes, Tanmayo Olsen, Helén Sakrihei, Solveig
Wikstrøm, Paulo Bairos, Anita Bunes
Asbjørn Risan, BIBSYS
Svein Arne Tinnesand, NB

Saker:
1) Oria, NCIP, nye Oria – besøk av Asbjørn Risan, BIBSYS
Testing med Micromarc gjennomføres i disse dager.
Testing med Bibliofil nært forestående.

Hvis testing vellykket: Første versjon blir lansert før jul (monografier). Ved bestilling via Oria vil en innlånspost fra Alma dukke opp i folkebibliotekenes eget system.
Info på e-post kommer.
Risan sender testversjon til fjernlånsgruppa.

Oria er et søkeprogram for sluttbruker. I utgangspunktet ikke ment å skulle ha en rolle i fjernlånsprosessen. Dette har likevel blitt tilfellet, for å håndtere overgangsperioden mens NCIP ble implementert i Alma og de andre biblioteksystemene. Det er også naturlig for folkebibliotekene å gjøre bestillinger i Oria – ikke i eget system, selv om dette i utgangspunktet er mulig (men denne funksjonaliteten støttes ikke av ExLibris (leverandør av Alma)).

Bibliotekene logger på Oria som bibliotek – får opp egen fane. Bestillingen blir så sendt til den NCIP-serveren som vedkommende bibliotek er registrert med i Base Bibliotek.
Siden bibliotekene er part i fjernlånssamarbeidet, og ikke sluttbrukere i Oria, kommer ikke liste over lån opp på «Min side» i Oria. Dette blir en omstilling for bibliotekene som er vant til funksjonaliteten i Bibsys Ask.
Dette forutsetter at fornying blir mulig direkte fra eget system! (Slik det f eks er mulig i dag mellom Bibliofil-bibliotek.)

Artikkelkopier ikke på plass foreløpig. Ny versjon av NCIP må på plass først. Behov for mer metadata, ikke kun id.
Vil fungere for alle typer artikler. Hefter i tidsskrift: Må håndteres spesielt – står på planen første kvartal 2017. Artiklene noe senere.
Midlertidig løsning: logge på som sluttbruker i Oria ( som vi gjør pr nå).

Deichmanske bibliotek: Ingen dialog foreløpig. Men er med i NCIP-diskusjonen. Ergo: Når Koha støtter fjernlån, vil NCIP fungere.

Nye Oria: samme innhold og funksjonalitet, nytt utseende. BIBSYS anbefaler lansering høst 2017.
Demonstrert i møtet. Ikke faner. All info i samme bilde.
Ytelse: går for sakte. Det jobbes med dette.

Open access – Mulighet til å gjøre et søk og kun få opp open access-artikler i Oria? Asbjørn Risan sjekker.

Restriksjoner på fjernlån – muligheter for å få disse tydelig fram på et tidligere nivå enn det som er tilfelle nå? Svar: Det er objektet som presenteres i Oria – ikke eksemplaret. Eksemplaropplysninger søkes på et senere tidspunkt. Dette er årsaken til at det ikke er mulig.

Behov for opplæring i ny funksjonalitet? Evt fjernlånsgruppa i samarbeid med systemleverandørene og BIBSYS – lage seminar, og streame.

2) Oppfølging, kommentarer og innspill til forrige referat
Ikke noe å bemerke

3) NORDILL 2016 København – Erfaringsdeling
Glenn, Solveig og Helén deltok.

Universitetsrettet – dette opplevdes som nyttig iflg Glenn. Få deltakere fra folkebiblioteksektor. Mer tverrsektoriell tilnærming i Norge enn de andre landene. Folkebibliotekperspektivet viktig for Depotbiblioteket – savnet av Helén.

Worldcat – deling av samlingene? Gjøres i Danmark. Mulig i NB. Ikke vanlig i UH-sektoren ellers i Norge.

Sverige: Småskaladigitalisering. Nå: 1940-1959 (storskala i Sverige!).
Har vi underkommunisert hva som faktisk er gjort i Norge?
Danmark: Streaming av film/musikk a la Flerspråklig bibliotek. Åpent for alle (Musikkbiblioteket).

4) NBF Organisasjonsmøte – Erfaringsdeling
Tanmayo og Paulo deltok fra fjernlånsgruppa.

Det oppleves litt forvirring rundt hva som blir sagt til spesialgrupper, og hva blir sagt til lokallag (kommunikasjon fra «moderskipet» til resten).
Spesialgruppene blir «satelitter».
Tverrfaglig samarbeid mellom spesialgruppene?
Fint å knytte ansikter til navnene.
Ref. fra innlegg.

Senere: Lurt å ha styremøte under organisasjonsmøtet, og at alle deltar (se også pkt fra forrige referat)

5) «Grevlingen revisited» – Forprosjekt Tønsberg og Nøtterøy Bibliotek – Erfaringsdeling
Solveig, Tanmayo og Glenn deltok.

Workshop – idèmyldring til hovedprosjektet. Bibliotekaren som informasjonskonsulent.
Tema: Bibliotekarrollen – Brukergrupper – Verktøy og metoder – Markedsføring.
Innledning og diskusjon. Punkter levert inn til hovedprosjekt.
Gruppa kommer antakelig til å delta i hovedprosjektet.

Markedsføre kjernevirksomhet knyttet til «referanse» og «referanseintervju» kan være vanskelig. Mye enklere å markedsføre f eks arrangementer.

Samfunnsøkonomi! (ex innvandrere og norskopplæring – Kongsberg)

6) Deichmanske bibliotek og fjernlån – status og oppfølging
Representanter fra Deichmanske bibliotek invitert til møtet for statusoppdatering vedrørende Koha og fjernlån. Svar mottatt fra Jonas Svartberg Arntzen – deltakelse ikke hensiktsmessig grunnet lite å melde på nåværende tidspunkt. Kommer gjerne når en litt tydeligere tidsplan kan presenteres.

Vi følger saken videre. Rolleavklaring med NBFs sentralstyre. Fjernlånsgruppa skal ha fokus på fjernlånsaspektet.

7) Biblioteksøk – besøk av Svein Arne Tinnesand, Nasjonalbiblioteket
Tjenesten første gang nevnt i 2003, som et søk på tvers av de ulike kataloger.
Dukket opp igjen i Bibliotekreform 2014 (2006).
Bibliotek-Systemer: Samsøk-løsningene.
St. mld 2009: «NB skal sette opp et biblioteksøk».
Hovedutfordringer: Deduplisering og ulik praksis, låneveier, logistikk. Låneren kan finne ut hvilket materiale som finnes i norske bibliotek – ikke først og fremst et fjernlånsverktøy.

1-2% av et bibl.s bestillinger generer et fjernlån. Depotbiblioteket skal være kjernen i det norske fjernlånet = >staten tar halvparten av utgiftene.

Kritierier for låneveier knyttet til region, og type bibliotek. Balanse nyter-yter. https://bibliotekutvikling.no/ressurser/biblioteksok –

Bibliotek-Systemer vant anbudet og utvikler Biblioteksøk. NB har bestilt, og eier, prosjektet. Skal leveres ved årsskiftet. Lansering på nyåret. Forutsetning: fjernlånsfunksjonalitet på plass. Låneren skal finne MATERIALET – systemet skal ivareta låneveier mm. Det vil bli mulig for bibliotekaren å overstyre (men hvor aktuelt er dette?).

https://bibsok.bib.no/ – sjekk gjerne – men dette er en tidlig versjon, og ikke det vi får se i januar.

8) Eventuelt
Prinsippdiskusjon.
Forespørsel fra et sykehusbibliotek: Er man pålagt å tilby fjernlån for å kunne låne INN? Aktuell problemstilling ved f eks store kutt ved biblioteket, og overgang til e. Kommer til å gjelde flere medisinske bibliotek, hvor stort sett all forskning kun kommer på e.
Praksis/sedvane har vært: Skal du nyte, må du yte.

Fjernlån skal ikke være en erstatning for å ha egen boksamling. Ment som et supplement.

Innspill fra Tanmayo/Troms: Ønske om utredning. Ser eksempler på holdningsendringer knyttet til fjernlån – innstramming av regler og begrensninger. Behov for klarere retningslinjer? Systemleverandørene legger også føringer.
Hovedprinsipp har alltid vært fellesskapet: Ett land, like muligheter. Ser vi et system i forvitring?
Mulighet for midler fra NB? Sjekke ut med NBF sentralt. Telemarksforskning?
Avvente Biblioteksøk – til man har innhentet en del erfaringer derfra? (Tanken er at fjernlånet skal gli lettere.)
Tanmayo undersøker til neste styremøte – avklaringer; hva er gjort tidligere etc.

Neste møte torsdag 2. februar kl 10 – Nasjonalbiblioteket, Oslo.

Nord-Odal, 7.11.2016 – referent Anita Bunes